Follotroppen 2002
Den 10. Follotroppen gikk av stabelen 1. til 3. November 2002. Fra 1. Kolbotn var Morten, Torstein og Håkon med. Etter turen skulle hver patrulje skrive en tur-rapport, og en fordypningsoppgave om et angitt sted. Her er innleveringen til Mortens patrulje:
Vi startet på Oslo S klokken 17:38. Da gikk toget. Det var bare så vidt vi rakk det, for noen (særlig NSB) var litt trege. Halvparten av oss kom løpende ned på perrongen der vi andre sto og venta i det toget kom. Vi var tre patruljer på det toget, så med sekker og alt ble det ganske fullt. Etter ca. en time med togkjøring kom vi til Grua stasjon, og gikk av. Vi orienterte oss litt, og fant vi veien vi skulle gå. Det var asfaltvei, men en del oppover. Magnus U. og JC tok en tur inn på Kiwi for å hamstre litt fôr, men vi andre bare fortsatte. Etter å ha gått den veien en stund kom det to stykker i en bil og kjefta på oss fordi de syntes vi gikk litt langt ute i veien da de hadde kjørt forbi oss 15min tidligere. De hadde visst dratt tilbake bare for å si det. De kjørte forbi senere også, og skrek "BØØØØØ" ut av bakdøren... Etter at vi hadde gått noen kilometer oppover kom vi til Mylla. Her gikk vi langs vannet en stund. Det var ganske glatt, men det var ikke noe særlig oppover lenger. Etter en stund tok vi av veien og inn på en annen, og fulgte den til vi kom fram til Åsjøsetra. Det var der vi skulle sove. Da vi kom fram var det allerede en patrulje der. De hadde tatt et tidligere tog. Vi satte opp huken, og fant granbar å sove på, før vi tente opp et bål og fyrte opp noen stormkjøkken, så vi fikk litt mat. Den andre patruljen klarte ikke å lage bål, så noen av dem tok seg en tur bort til oss også. Gåturen hadde ikke tatt mer enn 2 timer, så klokka var ca 21:30. Etter å ha spist og snakket litt rundt bålet gikk vi og la oss. Det var helt stjerneklart, så Morten, Ole Jørgen og Thor Markus la seg under åpen himmel. Det var dritkaldt. Ingen av oss sov godt.
Neste morgen stod vi opp i 8 - 9 tida, og begynte å tenne bål. Det gikk lett. Så spiste vi frokost, og rundt kl 11 begynte vi å gå. Været var fremdeles kjempe bra. Fullstendig skyfritt. Turen startet med oppoverbakke på skare, og det var litt tungt. Det var sånn at man akkurat tråkket gjennom. På veien møtte vi to menn som var ute og luftet geværene sine. Etter en god stund mista vi blåmerkene. Vi trodde vi visste ca hvor den måtte ligge, så vi fulgte kompasset videre. Det stemte ikke helt, men vi kom ned til veien allikevel. Veien fulgte vi ned til Syljuseteren. Da vi kom dit tok vi en liten pause. Det var noen som benyttet anledningen til å sette på litt gnagsår plaster. En av de andre patruljene kom også dit noen minutter etter oss. Hunden til en av lederne i den andre patruljen og hunden til en familie som var der på tur løp rundt og så ut som de prøvde å drepe hverandre. Vi begynte snart å gå igjen, og gikk nedover en sti til vi kom til en grusvei. Da vi kom ned til veien gikk vi og den andre patruljen hver vår vei. Vi gikk vestover, og fulgte veien inn til Roenseter. Der tok vi en lengre pause og spiste lunch. Fra seteren hadde vi god utsikt over Gjerdingen om områdene rundt. Da vi var ferdig med å ha pause var det opp og gå igjen. Mer skare-sti, ned til Elgstua. Her ble det også en liten pause fordi Magnus U. fant ut at utedoen deres ikke ar låst. Fra Elgstua var det vei igjen, men det hadde ikke vært så mye trafikk der, så veien var full av skare allikevel. Det var to bilspor, så vi kunne enten gå med begge bena i et av dem, noe som gjorde at vi holdt på å miste balansen, eller vi kunne gå med et ben i hvert spor. Sporene var lengre fra hverandre enn vi ville hatt bena til vanlig, så det var ikke så godt det heller. Etter 2-3km var det bedre vei igjen, og derfra var det lett de siste kilometerne ned til leirplassen. Da vi kom fram var to andre patruljer allerede kommet, og det var tent opp noen bål. Vi slappet av litt, og så fant vi et sted vi kunne sette opp huken. Vi satte i gang med å lage leirplass, og da bålet var ferdig spiste vi litt mat. Noen stekte mat på bål, og noen på primus. Det gikk mest i pølser/hamburgere og Real-turmat den dagen også. Etterpå gikk vi ned til andre bekjente og hygget oss der. En av de andre patruljene hadde laget et fint to meter langt bål. Det var godt og varmt. Litt utpå kvelden skulle vi ha nattmanøver. Den gikk ut på å spise gelé og sjokoladepudding med vaniljesaus. Det smakte bra. Det var også et lite leirbål for de som hadde lyst. Etter hvert krøp alle ned i soveposene. Det var fremdeles veldig kalt, så mange sov ikke spesielt godt den natten heller.
Kart der ruten vår og overnattingsplassene er tegnet inn.
Neste dag var også været bra. Vi stod opp rundt 8, i hvertfall noen av oss. Vi lagde litt mat, og begynte å pakke sammen. Noen lå frendeles i soveposene, så for at de skulle få opp farten kappet vi ned huken. Da alt var pakket ned plukket vi søppel, og så var vi klare. Vi begynte å gå litt etter kl 10. Magnus U. var ikke med oss lenger, for han hadde skadet foten dagen før. Det var god vei, og den første 1,5 mila gikk bra. Vi gikk rundt Daltjuven, og kom ned til Sandtungen. Så fulgte vi den til vi kom ned til Hakkloa. En del folk begynte jo å få gnagsår, så det var godt med en pause da vi kom ned til Kikkutstua. Her plastret vi sammen bena litt, og mat var også ganske godt. Det var grusomt dyrt der, men det ble nok litt brus og vafler på oss allikevel. Etter 45 minutter eller noe, bar det videre til Fortjernsbråtan. Det var to små hytter som hadde god utsikt over tjernet. På vei dit begynte det så vidt å snø litt faktisk! Videre fra Fortjernsbråtan var det mer skare-sti. Det gikk greit allikevel. Først litt oppover, og så nedover. Vi møtte bilveien, men gikk inn i skogen igjen på den andre siden. Vi fulgte en blåløype rundt 2 kilometer, før vi kom ned til veien. Nå var det begynt å mørkne, og da vi var litt høyere kunne vi fint se Tryvannstårnet lyse. Her ble det en liten pause. JC syntes den ble litt for lang, så han begynte derfor å tenne et lite bål... Vi kom igang igjen, og fulgte bilveien ned til Gåslungen. Her skulle vi følge en blåmerket sti ut fra veien, men den var det helt umulig å finne. Etter å ha løpt rundt der en stund bestemte vi oss for bare å gå. Vi så jo at stien gikk langs vannet, så hvis vi gikk på skrå til vi fant vannet ville vi finne stien. Det gjorde vi også. Det var litt bratt noen steder, og helt mørkt nå, så det tok sin tid. Etter en stund hørte vi en av de andre patruljene. De i vår patrulje som gikk først møtte dem, men de gikk igjen før alle våre var kommet ned. Vi fant til slutt stien, og fulgte den. Det var ganske glatt mange steder, og det var nære på at noen trynte flere ganger. Plutselig hørte vi noen som gikk litt oppe i skogen, og ropte og spurte hvem det var. Det var en turgåer som hadde gått seg litt vill og som ikke hadde med seg lykt. Han ble ganske glad for at han møtte oss, og gikk sammen med oss til vi kom til veien. Veien var veldig vond å gå på for oss som hadde gnagsår, men det var jo bare to kilometer igjen, så det dreit vi i. Omsider kom vi Skar, eller parkeringsplassen som det egentlig bare var, og fikk masse godteri og brus av Vidar. En patrulje hadde dratt allerede, og en var jo kommet rett før oss. Vi hvilte litt, og så fikk vi alle plass i den store bilen til faren til Thomas, unntatt jentene som ble hentet i egen bil. Faren til Thomas kjørte oss ned til Oslo S, så vi slapp å ta buss og trikk. Det satte vi pris på. Her tok vi farvel, og Peffkurs 3 var over for denne gang!
Deltakerne på Follotroppen 2002
